Arne Lygre debuterte som forfatter i 1998, med skuespillet «Mamma og meg og menn». Siden det har han skrevet fem andre skuespill. Stykkene er oversatt til ti språk, og er publisert i bokform og spilt på teatre i land over hele Europa. «Mann uten hensikt» ble blant annet iscenesatt av den anerkjente franske regissøren Claude Régy på Odeon Theatre i Paris i høsten 2007. Sesongen 2008/09 har dette stykket flere produksjoner, blant annet i Stavanger, Lisboa, Karlsruhe og Athen.


Det blir to urpremierer i februar 2009, med «Så stillhet» på Det Norske Teatret i Oslo, og «Dager under» på Teater Momentum i Odense, Danmark.


Arne Lygre skrev sin første novellesamling i 2004, «Tid inne», som han gikk Brageprisen for. I 2006 ga han ut romanen «Et siste ansikt», som ble svært godt mottatt av kritikerne. Hans andre roman, «Min døde mann», gis ut i august 2009.

Foto: Anders Debes

En ny dramatiker som vi nog får höra mer om! (...) Som den något äldre svensken Lars Noren vet han att träffa där det gör ont! Men han kan också konsten att blanda korten och skapa en känsla av förhöjd verklighet, som engelsmannen Martin Crimp.

Le Monde (om «Mann uten hensikt»).



Utan stora fraser,med ett enkelt språk som för oss längre bort än vi tror, och som med plötsliga skiftningar och variationer i intensitet har en spännvidd som Claude Regy understryker.

Liberation (om «Mann uten hensikt»).



Etter Ibsen og Fosse: Arne Lygre sätter myror i hovudet på publiken. Tänk er at en stenrik person köper en fjord och bygger et nytt samhälle där. Alltsammans i en blandning av storhetsvansinne och utopisk framtidstro. (…)

Arne Lygre var namnet. Lägg det på minnet.

Leif Zern, Dagens Nyheter,

22.9. 2005 (Om «Mann uten hensikt»).



Arne Lygre (har) definitivt funnet en egen stil. Hans prosa ligner ikke på noe annet som utgis på norsk. (…) Jeg føler meg overbevist om å ha lest en av høstens mest velskrevne og gåtefulle romaner.

Hverven, Klassekampen,

21.8. 2006 (Om «Et siste ansikt»).




Det finnes massevis av helt ålreite bøker. Men hvor ofte skjer det at vi leser noe som virkelig gjør inntrykk? Kanskje ikke så altfor ofte. Desto sterkere og mer gledelig er møtet med den tvers igjennom gode litteraturen, den som gjør en forskjell, og etterlater et skarpt og varig avtrykk i hukommelsen. (…) Dette er en utgivelse jeg unner riktig mange å få med seg.

Prinos, Aftenposten,

26.11. 2006 (Om «Et siste ansikt»).

«Homme sans but», Odeon Theatre (2007)

Foto: Pascal Victor

«Mann ohne Aussichten»,

Theatre am Neumarkt (2006)

Foto: Caroline Minjolle

«Mann uten hensikt», Nationaltheatret (2005)

Foto: Atle Bye

«Brått evig», Nationaltheatret (2000)

Foto: Leif Gabrielsen

«Skugge av ein gut», Det Norske Teater (2006)

Foto: Leif Gabrielsen

«Mor og mig og mænd», Masken Teater (2000)

Foto: Mikkel Hede